Om Oss

Mer norsk enn Kaffistova, men samtidig med så høy kunstnerisk faktor at selv den fjerneste kineser vil stanse opp og se seg rundt når han setter foten innenfor dørstokken i dette huset. Mer lokal og internasjonal skal det godt gjøres å bli – her fornemmer man at folk med sans for kunst og kultur har hatt mer enn en finger med i spillet. Det er byen Trondhjem – for all del, ikke Trondheim – som er utgangspunktet for denne finurliteten av et spise- og hyggested. Selvsagt er det to bysbarn som har sett tiden moden, kanskje overmoden, for at byen ”midt i Norge” får et heders-sted for sine berømtheter. At dette skulle skje i Bang Sare, et godt steinkast fra underholdningsmetropolen Pattaya, i stedet for i ”sælvaste Trondhjæm” – se det er det vel bare grùnderne som kan forklare...

Det begynte egentlig at Tor og jeg satt og småprata om barne- og ungdomstida i Trondhjem, forteller Stig Melkstavik. Han og søskenbarnet, som selvfølgelig har samme etternavn, og den sist ankomne til thai-riket, var interessert i å komme igang med noe hvor man kunne bruke armer, ben – og hode. Dermed startet planlegginga av det som skulle være på innsiden av restauranthuset.

Det som slo oss, var at Trondhjem har fostret mange nasjonale og internasjonale storheter – også i vår tid... Hvem husker ikke Hjallis, selv den mest umusikalske vandrer på Guds jord har hørt om fiolinisten Arve Tellefsen, filmdivaen Liv Ullmann, bokselegenden ”Spiker`n” som ble Europamester i lett fjærvekt i 1974, for ikke å snakke om Rosenborg, da.

Alle er de her, med nennsom hånd plassert i glassmontre langs veggen i restauranten i første etasje - med boksehansker, fiolin og andre instrumenter (”Småbispan” har selvsagt fått egen monter...), fotballsko som har trådt gresset på Lerkendal – alt lyssatt og gjort til rene kunstverk man skal nyte, både før og etter middagen.

I 3. etasje har restauranthuset sin salong. Ikke et sted hvor man setter seg ned for å ”holde koken”, men et rom som har fått navnet Biblioteket. Sjakkbrett – med sorte og hvite stressless- stoler for kamphanene – bøker i metervis som både forteller om fortid og nåtid i inn- og utland, Internett og en liten bar – kort sagt et hvilested for den som ønsker en stille stund, eller en samtale over et godt glass og en god kopp kaffe.

I forbindelse med åpningsseremonien, var hele restauranthuset – som også omfatter ute-restaurant i topp-etasjen (med alle muligheter for utsikt og arrangementer...) - LYDsatt av en norsk ”ringrev” i musikkbransjen, trubaduren McArthur – som sammen med en glitrende amerikansk blugrass-gitarist, Emery, sto for kveldens underholdning.

Dermed kunne alle de 200 som kom til åpningen, være med på hele showet som utspant seg i biblioteket - fra det øyeblikk en lett nervøs Stig trakk pusten og holdt sin åpningstale, til hele forsamlingen som avrunding sang i kor på Åge`s geniale, lille sang til sin datter, ”Lys og varme”.

Samtidig ble det kunngjort at restauranthuset ikke skulle være ”bare” god-sted for mat og opplevelser, men også ha en overbygning for velgjørenhet, eller ”Charity” som det heter på utenlandsk... En gjennomsiktig boks med påskrift om at pengene her går til ”HIV- og AIDS-syke i Bang Sare og Sattahip” gikk rundt blant gjestene – og fikk deretter sin faste plass på bardisken i 1. etasje for å være mest mulig synlig for alle som ønsker å bidra til en god sak også i ettertid.

Vi tar sikte på ”Charity”-arrangementer, enten med sang og musikk, foredrag om aktuelle spørsmål eller kanskje andre interessante innspill, to ganger i måneden, sier Stig og Tor Melkstavik. Til sist; er dette et sted hvor mat- og drikkeprisene er ”skrudd i taket”? Svaret er nei, og atter nei. Hva med en lekker porsjon ”biffsnadder” med sølvløk, godsaus og grønnsaker ti